Telefon: 23 17 39 80 / 23 17 39 90

900 kubikkmeter Glasopor skumglass laget av resirkulert emballasjeglass er blåst inn i krypten under kirken

Renovering av Oslo Domkirke

Om det er glass fra gamle altervinflasker vites ei, men totalt 900 kubikkmeter Glasopor skumglass, laget av emballasjeglass er blåst inn i krypten under kirken.

Spesielle forhold gjorde at rådgivende ingeniør Jan Bergseng fra Rambølll måtte tenke nytt når han skulle beskrive fyllmasse. Valget falt på Glasopor skumglass - en lettfylling som er produsert av brukt glassemballasje fra mat- og drikkevare samlet inn gjennom iglosystemet.

Gode besparelser

Bergseng forklarer at det opprinnelig var beskrevet oppfyllng med pukk i kombinasjon med et lag isopor under nytt gulv på samme grunn. I entreprenørens tilbud var det forutsatt innblåsing av lettklinker i stedet for pukk, på grunn av svært vanskelig inntransport.

Fordelen med Glasopor er stabilitet, enkel å grave grøfter i, samt enkelt å etablere nivårforskjeller sier Bergseng. Dette gjorde at legging av rør og kanaler ble utført på en kontrollert måte. I tillegg kunne gulvstøpen utføres rasjonelt, uten behov for å dele arbeidene opp i mange etapper. Han forteller videre at innblåsingen av Glasopor gikk greit.

Normalt vil Glasopor støve ved innblåsing, men ved å tilsette vann ble dette problemet løst. Det ser også ut til at Glasopor i dette tilfellet ble gunstigere i pris sier Bergseng.

Utfordrende grunnforhold

Bas Glenn Høye fra Skutle AS har jobbet med rehabilitering av Oslo Domkirke i tre og et halvt år. Kirkelig Fellesråd utlyste anbud på jobben med taket, og det var Skutle som stakk av med sieren. De begynte med trekonstruksjonene på taket, og etterhvert som delprosjektet har blitt ferdig har de vunnet nye anbud og jobbet seg nedover.

Bas Glenn Høye, Skutle AS

Arbeidet med krypten begynnte sommeren 2009. Mye av jobben har vært å sikre grunnfjellet, som består av alunskifer - en sedimentær bergart som utvider seg, noe som i teorien kan ta knekken på hele grunnmuren. Høye forklarer at de flere steder måtte grave nesten 1,5 meter ned for å kunne sikre skikkelig, for så å fylle igjen med Glasopor.

Høye forteller at han er overrasket over hvor lett det har vært å jobbe med skumglasset. Det var enkel inntransport og det ble blandet inn litt vann unde rinnblåsingen, så det har ikke støvet i det hele tatt. Vi merker mest at skumglasset er annerledes enn andre lettfyllinger fordi det er lett å jobbe med. Vi kan gå p det, det kan brukes i skråninger og det er mulig å grave i det hvis man må rette opp feil. Utfordringen med andre fyllmasser er at hullene vi graver fyller seg igjen av seg selv. Det skjer ikke med Glasopor, sier Høye

Marianne Gulliksen som er prosjektleder for seksjon og nybygg i Kirkelig fellesråd i Oslo, forteller at det tidligere var svært dårlig inneklima i kirken med radon og fukt, og at det er spennende at et miljøprodukt ble en del av løsningen på problemet.