Bybanen er et betydelig miljøløft for Bergen, der NCC har lagt grunnlaget for omtrent halvparten av strekningen. Arbeidet går på skinner – med Glasopor i bunnen.
Hvert år leverer en gjennomsnittlig bergenser inn cirka 14 kilo glass- og metallemballasje til gjenvinning. Nå returneres 90 000 av disse flaskene tilbake til byen i form av 200 kubikkmeter med Glasopor som skal brukes i Bybanen i Bergen sin infrastruktur i Fyllingsdalen.
Første byggetrinn av Bybanen i Bergen ble åpnet i juni 2010, etter tre og et halvt års jobbing. 26 000 personer bruker allerede banen daglig, og det er før den er helt ferdig. NCC har utført grunn- og betongarbeid på tre av strekningene og er i gang med byggetrinn fire.
– Vi jobber nå med endestasjonen i Fyllingsdalen. Prosjektets fokus har vært grunnarbeid og omlegging av infrastruktur, men vi håper å starte med betongarbeid på hovedkonstruksjonen som skal ta bybanen opp til utsiden av Oasen senter i løpet av et par uker, forteller anleggsleder Steffen Dale.
Miljøbevisst byggherre
NCC har valgt Glasopor som byggemateriale når bergensernes egen bybane bygges. Bakgrunnen for det er blant annet den lave egenvekten.
– Glasopor er brukt som bakfyll for natursteinsmuren som er satt opp i forbindelse med en ny gangbro. Det skal også benyttes til oppfylling over et eksisterende parkeringsanlegg, sier Dale, og legger til at Glasopor også ble benyttet på byggetrinn 3.
Bybanen er et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling av Bergen og et klimatiltak i seg selv. Den drives med ren, fornybar energi og jobber systematisk med å bli klimanøytral.
– Bybanen setter HMS øverst på agendaen, men er også en kvalitets- og miljøbevisst byggherre. Vi i NCC er nøye med å etterleve disse fokusområdene, forteller Dale.
Fokus på bærekraft på Bybanen i Bergen
En av mange som gleder seg til at prosjektet står ferdig, er Tina Skudal. Hun er kommunikasjonsrådgiver i BIR AS (Bergensområdets interkommunale Renovasjonselskap) og bor selv i Fyllingsdalen.
– I dag kjører jeg hver dag over fjellet til jobben. Når Bybanen i Bergen blir ferdig kan jeg ta tunnelen gjennom fjellet i stedet, det ser jeg fram til, sier Skudal.
Hun følger byggingen tett, og kjenner på kroppen hver gang det sprenges i bakken. At det siden fylles på med miljøvennlig Glasopor, synes hun er gøy.
– Det er kjekt å få bevist at det nytter å resirkulere og at det bergenserne samler inn faktisk kan bli til noe. Det blir som en sirkel som sluttes, sier Skudal.
Fjernvarme fra avfall
Hun kan bekrefte at de aller fleste er flinke til å sortere, men at noen kan bli bedre.
– Ja, det ligger igjen en del glass og metall i restavfallet som vi gjerne skulle ha resirkulert. Spesielt aluminium gir god miljøgevinst ved gjenvinning, men dessverre kastes altfor mange former, begre og folier i aluminium, i restavfallet. Former brukes mye til leverpostei og kattemat, og som stekeformer til fisk og kjøtt med mer. Det bidrar ikke noe positivt til forbrenningen, og den tynneste aluminiumen blir dessverre ødelagt, påpeker Skudal.
100 % av glassemballasjen som kildesorteres blir gjenvunnet til nye produkter, enten til ny glassemballasje eller som Glasopor. Så både syltetøyglass og brukte flasker ligger til grunn når den nye og miljøvennlige Bybanen i Bergen får sitt Glasopor under skinnene.
– Dette er ikke første gang av bergensernes avfall kommer til nytte. Varmen som produseres når vi energigjenvinner restavfall har i flere tilfeller erstattet bruk av oljefyring. Det bidrar også til bedre luftkvalitet i en by som har hatt en del problemer med nettopp dette, påpeker Skudal.
