Angle right Facebook LinkedIn YouTube Clear input content Loupe Loupe

Derfor er det viktig å sortere ut glass fra avfallet

Bli med på innsiden av Europas mest moderne sorteringsanlegg og få et innblikk i hvorfor det er ekstra viktig at du sorterer ut glass fra avfallet.

På Skedsmokorset i Romerike ligger Europas mest moderne anlegg for ettersortering av avfall. Det drives av det interkommunale selskapet ROAF (Romerike Avfallsforedling).

ROAF håndterer totalt 111 000 tonn avfall i året. Cirka 60 000 tonn er avfall som hentes hjemme hos abonnentene, og kjøres inn i ettersorteringsanlegget. I tillegg til kommunene på Nedre Romerike, håndterer anlegget også avfall fra Follo og Halden.

Anlegget er helautomatisk, og hele sorteringsanlegget blir overvåket av kvalifisert personell.

Hovedformålet med anlegget er å sortere ut ulike plastkvaliteter og matavfall fra restavfallet, men det dukker også opp en rekke andre ting i anlegget – som helst ikke burde vært der.

Nysgjerrig på fordelene til Glasopor?

– Analysene av avfallet som kommer hit viser at det er rundt fire prosent som er glass og metall. Ideelt sett skulle dette vært sortert ut av forbrukerne slik at det ikke havnet i restavfallet, sier markedssjef i ROAF, Terje Skovly.

Han viser oss rundt på det imponerende anlegget og forklarer hvordan anlegget fungerer. Etter å ha plukket ut store gjenstander og farlig avfall før det havner i anlegget minimerer man risikoen for driftsstans, og deretter sorteres matavfallet ut ved hjelp av infrarødt lys som leser både fargen og materialet i posene.

Dette sendes så direkte til en fabrikk hvor det omdannes til biodrivstoff.

Resten av avfallet går videre i systemet hvor det blir sortert ut plast av ulike kvaliteter, samt papir og metall som har havnet i restavfallet.

– Det er helt essensielt at du sorterer ut glass fra avfallet, forklarer markedssjefen til Europas mest moderne sorteringsanlegg.

Sortere ut glass er viktig – det skader anlegget

– Glass ser vi sjelden, men vi hører det stadig. Det blir fort knust i relativt små biter slik at de ikke synes, men det sliter mye på anlegget. De små glassbitene gnager rett og slett hull i stålplater, som gjør at disse må skiftes ut oftere enn ellers, forklarer Skovly.

Glass- og metallemballasje som sorteres korrekt ved returpunktene blir derimot sendt direkte til Sirkels gjenvinningsanlegg i Fredrikstad, hvor det blir omdannet til nye glassprodukter – enten i form av ny emballasje eller som Glasopor.

Ettersortering av glass er ikke hensiktsmessig, selv på dette toppmoderne anlegget, og dermed er det ekstra viktig at forbrukerne sorterer ut glass- og metallemballasje selv.

LES OGSÅ: Slik blir glass til Glasopor

– Vi har sett på maskiner som kan sortere ut glass fra restavfallet, men de er rett og slett for dyre til at det er hensiktsmessig, sier Skovly og forklarer videre at deres fokus er å opplyse forbrukerne om de mange returpunktene som finnes.

– Bare i vårt område har vi mer enn 200 returpunkter for glass- og metallemballasje. Alle disse er offentlige – uansett hvor de står plassert, sier han.

– Det er helt essensielt at du sorterer ut glass fra avfallet, forklarer markedssjefen til Europas mest moderne sorteringsanlegg.

Vil du lære mer om Glasopors unike egenskaper?

Disse gjenstandene skal ikke i returpunktet

Det er imidlertid noen ting som ikke skal i returpunktene – selv om det er knuselig og kan oppfattes som glass.

– Det er en utfordring å kommunisere hva slags glass som kan kastes i returpunktene. Derfor sier vi at det er snakk om emballasje. Ildfast glass er et eksempel som gjør at glasskvaliteten blir dårligere, og krystall inneholder bly.

Kun litt av dette tungmetallet kan ødelegge store mengder glass, advarer Skovly.

Keramikk og porselen er andre eksempler på glassprodukter som ikke skal legges i returpunktet. Det samme gjelder metallgjenstander som bremseskiver, kjeler, panner og bestikk.

Glass- og metallemballasje som kan gjenvinnes er utstyrt med et spesielt merke – og når du ser dette kan du være sikker på at det er trygt å legge det i returpunktet for glass- og metallemballasje.

LES OGSÅ: Dette er merkene du skal se etter for å sortere riktig

Rundt 30 prosent av avfallet som kommer inn til ettersorteringsanlegget blir resirkulert – mens resten går til oppvarming ved forbrenning.

Glass- og metallemballasje som leveres ved returpunktene resirkuleres imidlertid fullstendig, og i en gjennomsnittlig grønn glassflaske er hele 80 prosent av glasset gjenvunnet.

LES OGSÅ: Glass får nytt liv på Onsøy