Angle right Facebook LinkedIn YouTube Clear input content Loupe Loupe

Anleggssektoren må bli grønnere, etterlyser effektive drivere fra det offentlige

Skal Norge nå sine klimamål må anleggsbransjen bli grønnere, og det haster. Heldigvis er det arbeid på gang, og bærekraftige løsninger i byggsektoren vi kan lære av.

Skal Norge lykkes med å nå sine klimamål, må anleggssektoren bli grønnere. Sektoren står i dag for rundt 30 prosent av alle transportutslipp i Norge. I tillegg kommer utslipp fra produksjonen av byggematerialer.

Heldigvis er det mye arbeid på gang, og det går det riktig vei, skal vi tro forsker Terje Kristensen. Han er prosjektleder for Nettverk for Grønn Anleggssektor og forsker på infrastruktur ved SINTEF.

– Vi har merket en kraftig vekst i interessen for klimavennlige løsninger i anleggssektoren. På møter der vi tidligere samlet inntil 15 personer, er vi nå ofte opptil 50 stykker. Vi har gode diskusjoner og jeg opplever at det er optimisme og dialog i bransjen som er bedre enn noen gang, forteller Kristensen.

møterom
Det er i dag stor interesse, mye engasjement og gode diskusjoner rundt arbeidet for en grønnere anleggssektor.

Nettverk for Grønn Anleggssektor, som også Glasopor er en del av, ble til i 2017 med støtte fra Forskningsrådet. Det skulle i utgangspunktet være et treårig prosjekt for å utvikle konkurransedyktige og verdiskapende løsninger for miljøvennlig og fossilfri anleggsdrift, og nå ser Kristensen behov for å videreføre prosjektet.

– Interessen er såpass stor at vi ser behov for å utvide arbeidet, og kanskje også skru opp ambisjonsnivået, mener forskeren.

portrett
SINTEF-Forsker Terje Kristensen

Felles krav

Selv om mye går fremover, anerkjenner forskeren at anleggsbransjen har en lang vei å gå med mange utfordringer å løse. Infrastrukturprosjekter er ofte innfløkte og går over lang tid. Det krever mye fleksibilitet av infrastruktureier og vilje til å endre de håndbøkene de har.

– Det er behov for funksjonelle krav, og disse må bransjen sammen bli enige om. Det er viktig å komme til enighet om hva som skal vektes, for per i dag er det litt for mange oppskrifter som skal gi den samme kaka, forklarer forskeren.

Resirkulert glass redder prosjektet E18 Knapstad–Retvet. Veien bygges på Glasopor - et stabilt og miljøvennlig materiale laget av resirkulert glass.
For å gjøre veibygging grønnere er det nødvendig å vite hvor i prosessen klimaavtrykket er størst.

Ett eksempel på en slik oppskrift er «Ceequal» som er et sertifiseringsvertktøy for infrastruktur. Det er anleggenes svar på BREEAM, og brukes til å fremme bærekraft og kvalitet i alle typer anleggsprosjekter, for eksempel veier, jernbane, broer, landskapsarkitektur og parkanlegg.

– Det er ikke perfekt, men det er nyttig. Og jeg tror det vil være lærerikt for flere entreprenører å se på denne oppskriften og stille seg bak prosessverktøyet.

Byggsektoren leder an

En annen ting det kan lønne seg å se på, er byggebransjen. Der skjer det mye interessant om dagen, og de har kommet et godt stykke på vei i miljøarbeidet. Det er ikke minst byggingen av Lindeberg sykehjem i Oslo et godt eksempel på. Prosjektet, som kommer til å bli et av Norges mest miljøvennlige sykehjem, er det Omsorgsbygg Oslo KF som står bak.

– Det er kjempegøy å lede prosjekter som har så høye mål, det tiltrekker seg både flinke folk og flinke leverandører, sier prosjektleder Einar Michelsen fra Omsorgsbygg.

Prosjektet har blant annet vært en fossilfri byggeplass, og valgt bærekraftige materialer og løsninger. Glasopor er en av disse, brukt som fyllingsmateriale i det skrånende terrenget.

Lindeberg sykehjem
På Lindeberg i Oslo bygges et av Norges mest miljøvennlige sykehjem.

Glasopors administrerende direktør Per Annar Lilleng er imponert over Omsorgsbygg, og tror mange har mye å lære. I sitt arbeidet med det miljøvennlige byggematerialet ser han daglig viktigheten av å finne bærekraftige løsninger, slik de har gjort på Lindeberg.

– Sirkulærøkonomi må ligge til grunn i alt vi gjør, og den handler om å fjerne seg fra en bruk og kast-mentalitet til å tenke livssyklusløp i hele verdikjeden. Det er ikke akseptabelt å kaste ting, og avfallsprodukter er ofte verdier på avveie. Ved å finne disse verdiene og nyttiggjøre seg av dem sparer man både penger og miljø, forklarer han.

Lilleng tror også at produsentene etter hvert vil få ansvar for sine produkter i hele livssyklusen. Det vil med andre ord ikke være nok å produsere og selge, man må også ta ansvar for gjenvinning av produktet når den tid kommer.

Det offentlige må ta grønt ansvar

Skumglass er nettopp et slikt produkt, basert på et finknust glass som det tidligere var utfordrende å finne anvendelse for. Ved produksjon av Glasopor har det finknuste glasset gått fra å være et problemmateriale til å være med å løse problemer i bygg- og anleggssektoren.

- Det er viktig at det offentlige leder an i det grønne skiftet, mener Per Annar Lilleng, administrerende direktør i Glasopor.

– Det blir stadig større fokus på å finne klimavennlige løsninger og analysere alle innsatsfaktorer. Likevel mener vi at utviklingen går for tregt og det er fortsatt for mye fossile materialer i bygg og anlegg, sier Lilleng.

Han er overbevist om at stat og kommune kan være effektive drivere av det grønne skiftet, ved å stille krav til de store byggherrene. Det er viktig at det offentlige er sitt ansvar bevisst. Omsorgsbygg er et godt eksempel i så måte, et kommunalt foretaket som er en av landets største eiendomsforvaltere, med en rekke barnehager, sykehjem, brannstasjoner, rusomsorgsboliger og andre kommunale eiendommer i porteføljen. Det monner når disse gjør grønne tiltak.

Lilleng ser også at nye løsninger tvinges frem i de ulike næringene fordi mange investorer nå er opptatt av bærekraft.

– Fremtiden er grønn, og de unge og talentfulle søker seg til jobber der man har fokus på bærekraft. Mange ser på dette som mulighet, ikke bare til å tjene penger, men også til å ta et samfunnsansvar. Og da er vi kommet langt, sier Lilleng optimistisk.

Mer klimavennlige materialer må til hvis anleggsbransjen skal bli grønnere.

Forsker på vei

Tilbake til SINTEF i Trondheim er forsker Kristensen involvert i et EU-prosjekt som skal utvikle en praktisk metode for å kunne rangere «grønn asfalt» basert på livssyklusanalyser (LCA). Prosjektet heter Hermes, og har som mål å gjøre det enklere å se hvordan de forskjellige elementene i veikonstruksjon bidrar til forurensing i et livsløpsperspektiv.

– I dag finnes det ulike systemgrenser, basert på praksis i de ulike landene. Skal man ta med fortau i beregninger av vei? Og hva med grøftene – spiller de noen rolle? Det trengs en konsensus på tvers av landegrenser for å kunne få en bedre forståelse av miljøregnskapet og gevinsten ved å iverksette forskjellige tiltak på material-, konstruksjon- og driftssiden, forklarer han.

Å utveksle erfaringer og informasjon på tvers av land, gir mye lærdom. Norge er tross alt et lite land, selv om vi har mye å bidra med både når det gjelder veibygging og klimaløsninger.

– Erfaringen så langt viser at systemgrensene er større i EU-landene og at vi i Europa ønsker flere elementer inn i regnestykket enn for eksempel Kina. Vi visste at forskjellene var store, men at de skulle være så store har overrasket litt – selv innad i Norge, legger Kristensen til.

Byggeprosjekt slo peler gjennom Glasopor-fundamentering og sparte vesentlig tid – nå anbefaler sivilingeniør i geoteknikk at flere tar i bruk denne metoden.
Glasopor er et miljøvennlig materiale, produsert i Skjåk og Fredrikstad, som kan bidra til å redusere klimaavtrykket ved for eksempel veibygging.

Sirkulære løsninger

Selv om klima og miljø ligger til grunn for mye av arbeidet i Hermes, er det flere faktorer med i bildet;

– Heldigvis ser man nå at flere av løsningene har økonomiske gevinster som gjør det gunstig for flere å tenke grønt. Enten det handler om å tomgangskjøring, mindre materialbruk eller økt digitalisering kan mange av tiltakene gi gevinster på flere plan, avslutter han.

Meld deg på vårt nyhetsbrev