Angle right Facebook LinkedIn YouTube Clear input content Loupe Loupe

Fra resirkulert glass til Glasopor

Slik blir noe av glasset du leverer til gjenvinning til Glasopor – et byggemateriale med helt unike egenskaper.

Har du noen gang lurt på hvor det blir av glassflasker etter at de leveres på et returpunkt? De fleste går til glassverk for å gjenvinnes til nytt glass – men hva med det glasset som er så knust at det ikke kan brukes? Siden glass har vanskelig for å brytes ned i naturen var dette lenge et stort problem. Løsningen finner vi utenfor Fredrikstad.

Digre semitrailere ruller stadig inn til anlegget som tar imot glass og metall fra returpunkter i hele Norge. Kraftige magneter tar seg av den verste grovsorteringen, før et intrikat nettverk av apparater og samlebånd skiller klinten fra hveten. Glass som er for knust til å brukes havner i en diger kvern, hvor det males opp til det fineste støv. Slik starter produksjonen av Glasopor – hardt som stein, lett som luft.

LES OGSÅ: Glasopors unike egenskaper

Glasopor billigste alternativ

– Nå har vi 100 prosent materialgjenvinning på anlegget, forteller teknisk sjef Thomas Bjørhusdal i selskapet Glasopor.

Glasopor er en type skumglass, og det norske selskapet var blant de første i verden som tok i bruk resirkulert glass som råstoff. Glasopor kan brukes til mye rart, men brukes først og fremst som granulært byggmateriale i bygg- og anleggsprosjekter.

– De tre viktigste egenskapene til dette produktet er rasvinkel, vekt og miljø. Sammenliknet med andre lettfyllingsmasser er Glasopor uslåelig på miljøfordelene, og det er så lett at du knapt tror det før du får kjenne på det. Slik får du store volumer med lav vekt, og dette kan være en stor fordel i mange sammenhenger, sier Thomas.

Som eksempel nevner sivilingeniøren en kunde som måtte ha fyllmasse ut på en øy. Massene måtte leveres med helikopter, og med en vekt på 180 kilo per kubikkmeter ble Glasopor det desidert billigste alternativet totalt sett – siden helikopteret kunne løfte hele tre storsekker av stoffet per løft. Men hvordan klarer Glasopor egentlig å fremstille knallharde biter fyllmasse som veier så lite?

Redd for å gå glipp av noe? Meld deg på vårt nyhetsbrev

80 prosent av Glasopor er luft

– Etter at glassbitene er kvernet opp til fint mel blander vi inn en spesiell aktivator i pulveret. Så legger vi det på et bånd av glassfiber, som så kjøres gjennom ovner med en temperatur på 950 grader Celsius, forklarer Thomas.

Blandingen klapper sammen til en steinhard plate med en seig overflate, men når aktivatoren reagerer på temperaturen blåses hele blandingen opp med luft. Det som kommer ut på andre enden er ferdig Glasopor. 80 prosent av volumet på produktet er faktisk luft, i form av et utall små bobler.

Når Glasopor kommer ut av ovnene inne på fabrikken er det altså i form av en svær, sammenhengende plate. Det varer ikke lenge. Mens stoffet beveger seg gjennom ovnene oppstår det nemlig spenning i glasset, som gjør at det raskt sprekker opp i relativt forutsigbare små biter.

– Så snart platen kommer ut av ovnen blir det jo noen ekstreme temperaturforskjeller. Da oppstår det store sprekker, og mens bitene går ut på båndet oppstår det hele tiden mindre og mindre sprekker. Hele platen går rett og slett i oppløsning – men bare til et visst punkt. Hvis du tar en klump fra haugen utenfor kan du prøve å knekke den med fingrene, og det er veldig lett i starten, helt til du kommer ned til en viss størrelse. Da er det full stopp, sier Thomas.

LES OGSÅ: – Derfor valgte vi Glasopor framfor Leca

 

Glasopor er et byggemateriale med helt unike egenskaper. Slik lages Glasopor, og derfor er det best å bruke ved vanskelige grunnforhold.

Sparer mye tid

På langt hold ser ferdig Glasopor til forveksling ut som stein, men der stopper det meste av likheter. Samtidig som det er mye lettere, har det resirkulerte glasset mye høyere friksjon enn stein, så når den komprimeres kiler massen seg svært raskt. Dette er særlig nyttig hvis du trenger fyllmasse med høy rasvinkel, og på veggen hos Glasopor henger det bilder av gravemaskiner som kjører langs kanten av Glasopor-hauger.

– Mange liker å komprimere massene ved å kjøre gravemaskin over dem, og hvis du er vant med små, runde steiner er det ganske spesielt å se en slik maskin på kanten av en haug med 45 graders vinkel. På den måten slipper entreprenører å pakke stoffet i fiberduk og slikt – det holder å tømme, komprimere, og så kan du tømme på nytt. Fra et anleggsteknisk perspektiv er det også mye å spare både i tid og fremdrift på at du kan gå i det uten å synke ned, sier Thomas.

Igjen er årsaken at råmaterialet er glass, med alle egenskapene det har – men det er ingen fare for å skjære seg som man ville gjort på en knust flaske. Overflaten i bruddene er mer ru, slik som sandpapir, enn den er skarp.

Sikkerhet er høyt prioritert på fabrikken. I tillegg til ISO-sertifiseringer for ledelse innen kvalitet, miljø og energi etter standardene 9001, 14001 og 50001 er Glasopor også OHSAS 18001-sertifisert for arbeidsmiljøledelse.

Glasopor er et byggemateriale med helt unike egenskaper. Slik lages Glasopor, og derfor er det best å bruke ved vanskelige grunnforhold.

Drenerer og isolerer

Selv om mange ingeniører synes friksjonen er noe av det mest spennende ved Glasopor har miljøaspektet blitt særlig relevant de siste årene – og ikke bare fordi råstoffet er resirkulert. Når man snakker om «fremtidens anleggsbransje» gir nemlig Glasopor også nye muligheter til å forme landskapet rundt både bygg og bydeler – og på toppen av dem.

– Tenk for eksempel på garasjeanlegg eller bygninger med flate tak. Med krav om grønne lunger på toppen er Glasopor et praktisk valg, siden den lave vekten gjør at du kan bruke slankere søyler og mindre betong hele veien nedover i anlegget, sier Thomas.

Når et lass Glasopor kjøres ut til en kunde er det i sekk, duk, eller i flisbiler opp til 110 kubikkmeter. På grunn av den høye friksjonen må lasset tippes ut – massene renner ikke ut av bilen. Produktet kan leveres direkte der det skal brukes, enten tippet fra bilen eller lagt ut i duk – man trenger ikke å laste om til mindre trucker. Til bruk rundt bolighus kan det kombinere drenering, isolasjon og lavt trykk inn mot veggene på grunnmuren, og på flyplasser kan det legges ut som en siste «nødbrems» i enden av rullebanen; noe som i dag gjøres i Chicago og Zürich.

– På anleggsplassen vil det heller ikke «stikke av», og er stabilt og fint å jobbe med. Det er vanskelig å finne argumenter for å ikke bruke det Glasopor – spesielt anleggsteknisk. Har du først pøvd Glasopor vil du ikke gå tilbake.