Angle right Facebook LinkedIn YouTube Clear input content Loupe Loupe

Glasopor i kampen mot overvann

Overvann er et økende problem i et stadig våtere og mer ustabilt klima. I Brumunddal bruker de Glasopor for å løse utfordringene.

Overvannshåndtering er ikke noe nytt. I alle år har vårflommer og høstnedbør bydd på utfordringer når store mengder vann flytter seg på kort tid. Likevel er det liten tvil om at fokuset på overvann har blitt større i senere tid, som følge av et stadig mer ustabilt klima. Norge har et nasjonalt mål om at samfunnet skal forberedes og tilpasses klimaendringene, og det er akkurat det som foregår i Brumunddal om dagen.

– Vi har gravd en 150 meter lang grøft på oversiden av et nytt boligfelt. Den er mellom to og fire meter dyp, forteller anleggsleder Erlend Rønsholm fra Maskinkraft.

grøft
150 meter lang og inntil fire meter dyp er grøfta som skal beskytte husene i boligfeltet.

Grøfta skal ta unna overvann som man frykter kan komme, og holde de nye boligene trygge.

– Kommunene har gjort tiltak basert på Norconsults prosjekterte løsninger. De har vært utprøvd i Tromsø tidligere – med suksess. Vi har bygd videre på løsningene som skal ta unna smeltevann om våren og store nedbørsmengder om høsten, forteller Rønsholm.

Ny standard for overvannshåndtering

Tromsø-prosjektet, som skulle ende med å sette en ny standard for bransjen, startet i oktober 2012 og var ferdig i januar 2013. Jan Stenersen jobbet den gang som driftsjef for Vann og avløp i Tromsø kommune. I dag driver han konsulentselskapet TroVA AS,

– Vi opplevde store overvannsproblemer på vinteren. I Tromsø renner vannet rett ned fra fjellet og treffer bebyggelse, tilsvarende forhold som i Bergen. Når det var frost i januar og februar, uten sne, ble de eksisterende grøftene snart fylt av is, og vannet rant over når det kom regn, sier Stenersen.

Eksempel på hvordan overvann skapte problemer i Tromsø.

Han kontaktet både konsulenter og leverandører for å få hjelp til en løsning, men fikk ingen forslag. Så kom han over Glasopor, og fikk satt i gang et prøveprosjekt.

– Februar det samme året fikk vi et kraftig femtiårsregn etter en lang frostperiode. Det rant vann overalt, og var store oversvømmelser. Men ikke ved grøften der vi hadde brukt Glasopor.

Stenersen vil trekke fram Glasopors isolerende egenskaper, som gjør at temperaturen i grøftene holder seg over null grader.

–Grunnvann kommer jo ofte i tillegg til regnet, og blir til is når det treffer luft når det er frost ute. Dermed fylles grøfta med is. Med et lag Glasopor i grøfta unngår man at dette vannet fryser, og grøfta blir i stand til å håndtere vannet.

Prosjektets suksess gjorde at Glasopor ble brukt som standard for utbygningsprosjekter generelt i Tromsø kommune, og etter hvert ellers i landet. Slik ble altså metoden også plukket opp i Brumunddal.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

anleggsarbeider
Glasopor er et godt egnet materiale for denne typen jobber, mener Maskinkraft.

Mange bruksområder

En del av løsningen har vært byggematerialet Glasopor. 200 kubikkmeter med det lette skumglasset har blitt brukt som isolasjon i grøfta.

– Vi er kjempefornøyde med Glasopor. Det er veldig enkelt å jobbe med, og har så mange bruksområder, forteller Rønsholm.

Glasopor er et grovt, granulært materiale som har gode drenerende egenskaper. Siden det består av 80% luft, virker det også isolerende. Glasopor var derfor perfekt i grøfta i Brumunddal.

Vi kontakter deg gjerne

grøft

– Vi jobbet etter geoteknisk data fra Cowi Danmark. Det ble prøveboret i bløte masser og laget en beskrivelse av hvordan vi skulle gjøre jobben. Man ønsket å unngå setningsskader på boligene og følge med på marktrykket slik at jorda ikke skulle skli unna, forklarer Rønsholm.

Fordrøyende effekt

Det er mange hensyn som skal tas når en kommune planlegger for helhetlig overvannshåndtering. For Ringsaker er det en variert topografi som utfordrer. Kommunen er stor og strekker seg fra lavlandet ved Mjøsa og opp til Ringsakerfjellet. Sjusjøen som fjellområde er kjent for stabile snøforhold hvert år. Utfordringene med overvannshåndtering viser seg imidlertid størst i lavereliggende områder i kommune.

– De senere år har en hatt erfaringer med stor lokal nedbørintensitet som har resulterer i at mindre bekker og elver flommer over sine bredder. Senest høsten 2019 opplevde kommunen en lokal nedbørsmengde langt over 200 års intensitet, og som medførte store lokale skader, forteller prosjektleder Espen Mærde fra Utbyggingsavdelingen i Ringsaker kommune.

anleggsområde
Huseierne ble godt informert om tiltakene underveis i prosessen.

Det er i dette området kommunen nå har etablert en lukket dreneringsgrøft med fordrøyende effekt, og hvor det er benyttet Glasopor. Det er kommunens første tiltak hvor det etableres en grøft av denne typen.

– Ulike situasjoner krever ulike løsninger. Ikke alle steder ligger det til rette for å få til åpne håndteringer av overvannet, og da er det fint at det finnes alternativer, påpeker Mærde

Han forteller videre at kommunen er opptatt av helhetlig overvannshåndtering, og har fokus på dette i sine planarbeider. De senere årene har det også vært gjort en rekke tiltak med flomsikring av elver, og omlegging eller oppdimensjonering av anlegg for overvannshåndtering.

Kilde: Miljødirektoratet